Unik kompetanse og tett samarbeid
Takket være en unik sammensetning av mennesker og kompetanse, har ideer og forbedringsforslag aldri vært mangelvare hos oss. Forsøkene står i kø, og resultatene fra tidligere prosjekter har løst flere av datidens avfallsutfordringer. I tett samarbeid med universiteter, forskningsinstitusjoner og andre næringslivsaktører finner vi nye brikker til det store puslespillet vi kaller sirkulær økonomi.

Vår
forskningsavdeling
Forskningsavdelingen vår dekker ulike områder. Med sin vidtspennende kompetanse forsker de på bruksområder, rensemetoder, egenskaper og sammensetning. Lindum er også deleier i selskapet Reklima AS hvor forskning på sirkulær matproduksjon og biogjødsel står i sentrum. Vi er også aktiv partner i forskningssenteret Earthresque hvor fokuset ligger på overskuddsmasser.
Luft, jord, vann og samfunn
Vår oppgave er å behandle avfallsfraksjoner og sidestrømmer på en måte så ressursene i de blir gjenvunnet, utslipp av klimagasser reduseres og miljøgifter tas ut av kretsløpet. I tråd med FNs bærekraftsmål og nasjonale og regionale målsettinger. Vi kan oversette det til lufta vi puster inn, jorda vi dyrker i, vannet vi drikker og samfunnet vi lever i. Store deler av vår forsknings- og utviklingsaktiviteter er direkte lenket til disse områdene.
Lindum jobber med forskning- og utviklingsprosjekter knyttet til jordhelse og forurenset jord. Vi intensiverer bruken av gjenvinnbare ressurser inn i jordproduksjonen vår, og tilbakefører biogjødselen fra biogassproduksjonen til landbruket. Vi jobber aktivt for å forbedre kvaliteten på gjødselen for å øke produktets attraktivitet i markedet.
Vi videreutvikler løsninger som stabiliserer miljøgifter slik at de trygt kan deponeres uten fare for å skade dyre- eller menneskeliv. På oppdrag fra store kunder har Lindum i flere prosjekter tatt imot jord- og myrmasser forurenset med bly, og håndtert disse på en trygg måte. Jord som inneholder fluorforbindelsene PFAS er et annet område vi har engasjert oss i.
«Vi har tro på at biokull laget av avfall som i dag har liten verdi vil bli et viktig klimatiltak med langvarige miljøgevinster.»
Senior FoU prosjektleder, termokjemiske prosesser.
Lindum jobber med forskning- og utviklingsprosjekter knyttet til jordhelse og forurenset jord. Vi intensiverer bruken av gjenvinnbare ressurser inn i jordproduksjonen vår, og tilbakefører biogjødselen fra biogassproduksjonen til landbruket. Vi jobber aktivt for å forbedre kvaliteten på gjødselen for å øke produktets attraktivitet i markedet.
Vi videreutvikler løsninger som stabiliserer miljøgifter slik at de trygt kan deponeres uten fare for å skade dyre- eller menneskeliv. På oppdrag fra store kunder har Lindum i flere prosjekter tatt imot jord- og myrmasser forurenset med bly, og håndtert disse på en trygg måte. Jord som inneholder fluorforbindelsene PFAS er et annet område vi har engasjert oss i.
«Vi har tro på at biokull laget av avfall som i dag har liten verdi vil bli et viktig klimatiltak med langvarige miljøgevinster.»
Senior FoU prosjektleder, termokjemiske prosesser.
Lindum jobber med forskning- og utviklingsprosjekter knyttet til jordhelse og forurenset jord. Vi intensiverer bruken av gjenvinnbare ressurser inn i jordproduksjonen vår, og tilbakefører biogjødselen fra biogassproduksjonen til landbruket. Vi jobber aktivt for å forbedre kvaliteten på gjødselen for å øke produktets attraktivitet i markedet.
Vi videreutvikler løsninger som stabiliserer miljøgifter slik at de trygt kan deponeres uten fare for å skade dyre- eller menneskeliv. På oppdrag fra store kunder har Lindum i flere prosjekter tatt imot jord- og myrmasser forurenset med bly, og håndtert disse på en trygg måte. Jord som inneholder fluorforbindelsene PFAS er et annet område vi har engasjert oss i.
«Vi har tro på at biokull laget av avfall som i dag har liten verdi vil bli et viktig klimatiltak med langvarige miljøgevinster.»
Senior FoU prosjektleder, termokjemiske prosesser.
Lindum jobber med forskning- og utviklingsprosjekter knyttet til jordhelse og forurenset jord. Vi intensiverer bruken av gjenvinnbare ressurser inn i jordproduksjonen vår, og tilbakefører biogjødselen fra biogassproduksjonen til landbruket. Vi jobber aktivt for å forbedre kvaliteten på gjødselen for å øke produktets attraktivitet i markedet.
Vi videreutvikler løsninger som stabiliserer miljøgifter slik at de trygt kan deponeres uten fare for å skade dyre- eller menneskeliv. På oppdrag fra store kunder har Lindum i flere prosjekter tatt imot jord- og myrmasser forurenset med bly, og håndtert disse på en trygg måte. Jord som inneholder fluorforbindelsene PFAS er et annet område vi har engasjert oss i.
«Vi har tro på at biokull laget av avfall som i dag har liten verdi vil bli et viktig klimatiltak med langvarige miljøgevinster.»
Senior FoU prosjektleder, termokjemiske prosesser.
Laboratorium, pilotanlegg og veksthus
I vårt eget laboratorium i Drammen utfører vi analyser og tester, vekstforsøk og forprosjekter. Laboratoriet er utstyrt med nytt og moderne utstyr som gjør at vi kan ha store og teknisk krevende prosjekter gående samtidig.
Vi har i dag to pilotanlegg lokalisert på vårt anlegg i Drammen for forskning- og utviklingsarbeid knyttet til pyrolisering av ulike organiske avfallsfraksjoner til biokull og studier av dets egenskaper. Pilotanleggene er i samarbeid med Scanship.
Tilknyttet Den Magiske Fabrikken i Tønsberg er et 500 kvm stort pilotveksthus hvor tomater dyrkes i avfallsbasert jord og tilføres grønn CO2. Veksthuset er en del av en banebrytende forskning på å dyrke mat i lukkede kretsløp. Det deleide selskapet Reklima AS hvor Lindum har en eierandel er kjernen i dette arbeidet, og Lindum har gitt viktige bidrag underveis.
Studentsamarbeid
Lindum samarbeider med flere utdanningsinstitusjoner, deriblant Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Vi mener at samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner er viktig, om ikke avgjørende, for at dagens studenter skal få relevant kunnskap innen avfalls- og gjenvinningsbransjen før de kommer ut i arbeidslivet.
Lindum er interessert i ulike samarbeidsformer, både prosjektsamarbeid, sommerjobb, interns og industrimasterstudenter. Gjennom disse samarbeidene involveres studentene i spennende og faktiske prosjekter og problemstillinger. Tilbake får Lindum nettverk og kunnskap fra forskningsfronten som er verdifullt for vårt FoU-arbeid.
Hvorfor trenger vi trygge deponier?
Utbygging av infrastruktur er en viktig del av samfunnsutviklingen. Vi har behov for bedre sykehus, nye jernbanestrekninger og broer. For å bygge nytt må ofte noe gammelt rives. Jord- og steinmassene under en bensinstasjon kan over tid ha blitt oljeforurenset. På en nedlagt industritomt kan det vise seg å være forekomster av ulike kjemikalier som må graves ut og tas hånd om før området kan omreguleres til boliger eller skole. Gjenvinningen har kommet langt, men fortsatt finnes forurensede masser som det med sine egenskaper ikke er trygt å sende tilbake i sirkulasjon.



Tryggere samfunn
Med mer kunnskap kommer et større ansvar. Vi vet nå mye mer om de ulike stoffene vi omgir oss med enn før, og det forplikter. Kunnskapen om og regelverk for avfall som inneholder miljøskadelige stoffer gjør at vi kan fange opp avfallet, og samle det på en trygg plass, i stedet for at det blir liggende og forurense miljøet rundt.
Deponier er strengt regulert i Norge, og blir fulgt tett opp av myndighetene. Lindum og andre aktører som driver deponi er forpliktet til å drive etterdrift i minimum 20 år etter at deponiet avsluttes og er tilbakeført til ønsket topografi. Etterdrift innebærer blant annet overvåking av vannkvalitet og eventuelle gassutslipp.

Deponiets plassering
Lokal tilgang til mottak for forurensede masser er viktig for kommuner som satser på samfunnsutvikling og bærekraft. Sikker håndtering er et krav, og kortere transportstrekninger og lokal massegjenvinning er positivt. Flere kommuner eier også deler eller hele selskaper som driver deponi som gir betydelige økonomiske bidrag til kommunen.
Avfallspyramiden
Avfallspyramiden illustrerer norsk avfallspolitikk sin prioritering, og stadfester deponi som siste utvei. I dag kan stadig mer avfall flyttes oppover i pyramiden og brukes på nytt, mens noe må på grunn av sine negative egenskaper bli igjen.
Deponier er fortsatt siste utvei, men fyller en annen rolle nå enn før. Det er fortsatt siste utvei, men en livsviktig en.

En moderne konstruksjon
Ingen deponier er helt like. Noen er bygget på gamle søppelfyllinger, mens andre bygges fra bunnen der for eksempel stein og pukk har vært sprengt ut, og etterlatt et krater i naturen som må fylles igjen. Det enkelte deponiets utgangspunkt styrer hvilken teknikk og struktur som brukes, men alle deponier konstrueres og bygges på den måten som best ivaretar oppgaven: Trygg oppbevaring.
I moderne deponikonstruksjoner er disse stegene vanlige:

1. Prosjektering og planlegging
Før første skuffetak gjøres med gravemaskinen, er et massivt prosjekteringsarbeid gjort for å sikre alle momenter: Plassering av rør og kummer, planlegging av kotehøyder og endelig topografi når deponiet i fremtiden skal avsluttes.

2. Dobbel bunntetting
I bunn av deponiet rulles det først ut et lag med tykk membran som skjøtes sammen med en spesiell type lim, og sveller seg helt tett i kontakt med vann. Så fylles det på med pukk, før et nytt lag med membran legges i sider og bunn.

3. Deponiceller
Deponiet deles inn i celler, og når én celle er full, kapsles den inn med en tykk duk som sveises sammen og blir hermetisk helt tett.

4. Vannrør
Vannrør legges lagvis med massene og kobles sammen for å få kontroll på vannet som trenger inn i deponicellen mens den er åpen og aktiv.

5. Rensing av vann
Vannet ledes gjennom rørene og til et renseanlegg som ofte er koblet sammen med en sigevannsdam der vannet blir renset så det er trygt kan slippes ut i fjorden igjen.

6. Et endelig lokk
Når alle deponicellene er fylt opp og kapslet igjen hver for seg, blir den samme membranen som ligger i bunn, lagt på toppen og utgjør et endelig lokk på hele deponiet.
Deponiets utvikling
Reisen fra fylling til moderne deponi har blitt formet av økt kunnskap, endringer i regelverk og moderne teknologi.

Dynga gjør sitt inntog
Fra 60-tallet ble søppel, kloakkslam, kjemikalier og bilvrak dumpet på samme plass, og lekkasjer av giftstoffer, lukt og forsøpling til omgivelsene ble et problem.

Regelendringen som endret alt
I 2009 kom et forbud som endret deponiene for alltid: Nå var det ikke lenger tillatt å deponere organisk avfall. Deponiets primærrolle som trygg lagring av forurensede masser tok form.

Massegjenvinningen kommer for fullt.
Det settes fart på gjenvinning av masser, og vaskeanlegg for stein er blant løsningene som skal vise seg å bidra til at mengdene som må deponeres blir redusert betydelig

Avanserte konstruksjoner
Masser som inneholder miljøgifter som ikke kan vaskes rene må håndteres. Teknologi som 3D-modellering og GPS-sporing gir full kontroll på massene, og deponikonstruksjonene blir mer avanserte og robuste.

Forskning
gir resultater
Det er flere tiår siden ingeniører, forskere og akademikere fattet interesse for avfall som fag. Forskning har vist seg å være helt sentral for avfallshåndteringens utvikling, og selv om vi har kommet langt, tror vi dette bare er begynnelsen.
Vi har hele veien heiet på lovendringer og innstramminger, og mener de har utfordret Lindum og bransjen til å forske på og utvikle enda bedre løsninger og metoder som gjør mengdene som må deponeres mindre, deponiene tryggere og miljøet renere.
Våre deponier
Lindum driver i dag flere deponier, og innehar en bred og sammensatt kompetanse innen deponifaget som strekker seg fra prosjektering til utførelse, overvåking og avslutning. Vi har drevet deponier siden vår begynnelse, og er en av landets fremste aktører på dette område
