Deponi er både trygt og viktig
Mange vet at det finnes deponier hvor avfall graves ned, men jobber man ikke med det, kan det være vanskelig å forstå hva det faktisk innebærer. Selv jobber jeg på et deponi, og ønsker å gi andre den samme tryggheten om hva det er og brukes til, som jeg selv kjenner på.
Roger sammen med kollega Truls Tørnqvist ved ny deponicelle som fra januar av skal bli permanent og trygg lagringsplass for masser fra et stort saneringsprosjekt i Norge.
Hadde det ikke vært for oss mennesker, hadde ikke kloden hatt et avfallsproblem.
Det er langt mellom 80- og 90-tallets søppeldynger til dagens deponier, likevel blir deponi ofte forbundet med noe som er uønsket. Hvis du er blant de som kjenner vond smak i munnen når deponi nevnes vil jeg minne deg på at deponi er redningen frem til vi finner måter å utslette alle forurensninger i avfall.
Norge har kanskje det reneste vannet og den friskeste lufta i hele verden. Jeg er villig til å jobbe ganske hardt for at det skal forbli slik.
Hadde det ikke vært for oss mennesker, hadde ikke kloden hatt et avfallsproblem. Det er vi som har utviklet nye stoffer og produkter, og blant disse noen med innhold som påvirker miljøet negativt. Ett eksempel er skismørning med fluor. Etter mange år med raske ski i Holmenkollen, måtte massene der graves ut og deponeres fordi de inneholdt fluorforbindelser farlig for naturen. Inntil vi klarer å stoppe all forurensing eller nøytralisere alle giftstoffer, er vi helt avhengige av sikre deponier. Det er forurensningene som er den reelle utfordringen, og deponiene er den beste løsningen vi har pr. nå. Der jobber ansvarsfulle mennesker med ett mål for øyet: Å kapsle inn disse massene på en trygg måte så de er ute av kretsløpet for all fremtid.
På bilde: Roger sammen med kollega Truls Tørnqvist ved ny deponicelle som fra januar av skal bli permanent og trygg lagringsplass for masser fra et stort saneringsprosjekt i Norge.
I en ideell verden trenger vi ikke deponier!
Jeg tror vi ofte glemmer at avfalls- og gjenvinningsbransjen er en forholdsvis ny bransje. Her har det skjedd enormt mye på få år, og innenfor deponifaget har det blitt tatt flere sjumilssteg. Det betyr ikke at det ikke har vært utfordringer og problemer underveis, som man sjeldent kommer utenom når det snakkes om utvikling. Mange deponier bruker i dag høyteknologiske løsninger som 3D-modellering for å sikre at alt gjøres på en trygg måte. Vi bygger tette membraner og vannrensesystemer for å sikre at forurensning ikke skal komme på avveie.
Og hele tiden jobber bransjen for nye og bedre løsninger. Løsninger som kan friskmelde masser så de kan legges tilbake der de hører hjemme, slik at mindre og mindre må legges på deponi.
I en ideell verden trenger vi ikke deponier, men foreløpig er de sårt nødvendig for at alt som lever kan leve godt. Selskapet jeg er ansatt i, Lindum, jobber med disse tingene, og jeg er utrolig stolt av å få være en del av et så viktig oppdrag, og en så kunnskapsrik og ansvarsbevisst organisasjon.
«Norge har kanskje det reneste vannet og den friskeste lufta i hele verden. Jeg er villig til å jobbe ganske hardt for at det skal forbli slik.»
I en ideell verden trenger vi ikke deponier!
Lor separat existentie es un myth. Por scientie, musica, sport etc, litot Europa usa li sam vocabular. Li lingues differe solmen in li grammatica, li pronunciation e li plu commun vocabules.
Solmen in li grammatica, li pronunciation e li
plu commun vocabules
I en ideell verden trenger vi ikke deponier!
Lor separat existentie es un myth. Por scientie, musica, sport etc, litot Europa usa li sam vocabular. Li lingues differe solmen in li grammatica, li pronunciation e li plu commun vocabules.
Solmen in li grammatica, li pronunciation e li
plu commun vocabules
