– Gran og furu er opplagte beboere i skog, men skog er mer enn bare trær. I gamledager var skogen et sted hvor trollskap og hulder holdt til.
Norge er et skogkledd land, men det står det dårlig til med mange av skogsartene våre. Mange av dem står i fare for å bli utryddet, blant dem er huldreartene. Det kan være vanskelig å forstå; vi har jo så mye skog! Problemet er at mange av artene ikke trives i dagens skog.
Vi mennesker har i århundrer utnyttet skogen, men de siste 70 årene har vi brukt stadig mer av den. Trærne hogges for å forsyne oss med tømmer, og etter hogst plantes nye trær. Disse står ofte tett i tett og gir en mørk skog med trær som er akkurat like gamle. Svært få arter trives i en sånn skog. Samtidig tror mange av oss at det er slik en skog skal være. Vi er i ferd med å glemme hvordan skogen egentlig skal se ut. Dette skyldes at de færreste av oss har opplevd ordentlig gammel skog.
I dag står den gamle skogen igjen som ørsmå frimerker i landskapet. Det kan være vanskelig for arter å overleve når levestedene blir så små. Dessuten er det langt mellom de små flekkene av gammel skog. Det gjør det nesten umulig for artene å flytte seg fra en skog til en annen.
Huldrestry er en lav som vokser som lange lenker på greinene. Dette er naturens eget juletreglitter! Den forflytter seg knapt og forsvinner der trærne hogges.
For å få trær til å vokse fortere, graver vi grøfter gjennom skogen for å tørke ut sumpete skogbunn. Samtidig blir det for tørt å leve på skogbunnen for fuktighetskrevende arter som huldretorvmose.
I dagens skog hogges ofte trærne når de har blitt 60-120 år, men trær kan leve i hundrevis av år. Gran kan bli 500 år og furu 700 år. Bjørk blir «bare» 150 år, mens eik kan bli 1000 år. Når furua dør, kan den bli stående i 500 år til.
Et tre som får falle om og bli liggende i skogen gir et sted for andre arter å starte sine liv. Huldresmeller er en bille som legger eggene sine under barken på døde, liggende trær. Faktisk er det mer liv i et død tre enn et levende tre. Mange sopper, for eksempel huldrekjuke, lever av å bryte ned døde trær til næringsstoffer som kan brukes av nye trær og planter.
I gammel skog finner vi også et yrende liv under bakken. Der er skogens mange sopper koblet til plantenes røtter. Plantene får vann og mineraler fra soppene i bytte mot sukker. Den sjeldne orkidéen huldreblom lever i et sånt samliv, og den finner bare sin sopp-partner i gammel skog.
Skogen er viktig for oss mennesker. Den leverer tømmer til blant annet byggematerialer og brensel, den demper flom og ras så vi kan bo trygt, og den gir deg og meg naturopplevelser når vi går tur eller plukker sopp og bær.
Skogen er også en av løsningene på klimakrisen. Trær og andre planter tar opp karbon fra atmosfæren. Mye av karbonet blir lagret i trærne og under bakken. Karbonlageret øker over tid og er derfor størst i gammel skog.
Samtidig som vi hogger skog for å ta ut tømmer, må vi ikke se skogen for bare trær. Vi må ta vare på nok skog til at skogsartene har et levested. Bare da får vi en levende skog hvor vi kan dra på leting etter huldra.
HVA KAN DU OM HULDREARTENE?